IT-tjenester som gjenoppfinner seg selv

av Brian Kelly | 15. mars 2007 | Web2.0 | 3 kommentarer Jeg holdt et foredrag om IT-tjenester: Hjelp eller hinder? på UCISA Management Conference 2006 som ble holdt i Blackpool 8.–10. mars 2006. UCISA Management Conference er rettet mot seniorledere i IT-tjenesteavdelinger (og tiltrekker seg også de som er involvert i relaterte støttetjenesteavdelinger, inkludert biblioteket). Jeg var svært fornøyd med å bli bedt om å snakke på en så profilert konferanse, som samlet over 300 deltakere. Konferansen var også en stor suksess; som Owen Stephens oppsummerte i bloggen sin Overdue Ideas : Hvor ofte forlater du en konferanse med følelsen av å være inspirert, for så å bli dratt tilbake til hverdagens kvern? Jeg tror at UCISA-konferansen i år har utfordret meg til å gjøre noen endringer. Så – jeg vil gå tilbake og gjøre minst én ting som har blitt nevnt i løpet av de siste tre dagene. Det kan være å endre måten jeg engasjerer meg med studenter på (Stephen Heppell), spise kveldsmat med kollegene mine (Tim Smit), utvikle partnerskap med lokalsamfunnet (Michael Ahern og Craig Hickson), eller ved å jobbe med studentene i stedet for mot dem (Brian Kelly), eller noe annet som er inspirert av en av foredragsholderne. Så – en utfordring for meg til å gå tilbake og gjøre noe annerledes. Og en utfordring for alle UCISA-delegater (og andre som leser dette) – endre noe ved måten du jobber på, eller leverer en tjeneste. Hvis du vil, legg igjen en kommentar for å si hva det er. På JISC Conference 2007 som jeg deltok på tidligere denne uken, fikk jeg muligheten til å snakke med en rekke av UCISA-staben, og kunne få en oppsummering av tilbakemeldingene fra fjorårets UCISA-konferanse. Jeg var svært fornøyd med å oppdage at foredraget mitt fikk en vurdering på 3,2 for innholdet og 3,4 for presentasjonen (med en vurdering på 4 for utmerket). Foredraget fikk den tredje høyeste vurderingen (og jeg håper jeg ikke krenker noens personvern ved å rapportere at Tim Smit fikk den høyeste vurderingen, med en perfekt 4 i gjennomsnitt for sin presentasjon om Creating Dreams). Det var spesielt gledelig at foredraget mitt fikk så høye vurderinger, ettersom jeg, som tittelen « IT-tjenester: Hjelp eller hinder? » indikerer, antydet at de tradisjonelle tilnærmingene IT-tjenester har tatt til tilgjengeliggjøring og støtte av IT, kanskje ikke lenger er anvendelige i et Web 2.0-miljø. Tilbakemeldingene indikerte at IT-tjenesteledere, i stedet for å opptre som kalkuner som stemmer for jul, faktisk er klar over behovet for å gjenoppfinne seg selv. Denne erkjennelsen slo meg etter å ha blitt invitert til å holde en oppfølgingspresentasjon for IT-tjenesteledere ved universiteter i East Midlands i november. Det slo meg at jeg egentlig ikke trengte å terpe på behovet for endring; deltakerne var snarere mer interessert i hvordan IT-tjenester bør gå frem for å implementere endring. Jeg er ikke den eneste som tenker i disse baner. I går publiserte Mark Sammons, en Senior Computing Officer ved University of Edinburgh (og bidragsyter til denne bloggen), et innlegg om IT Services 2.0 på bloggen sin. Mark spådde at « Om 5 år vil IT-tjenester være nesten fullstendig ugjenkjennelige sammenlignet med hvordan de er nå. » I stedet for å føle seg truet av slike endringer, er Mark svært optimistisk med tanke på fremtiden: « Jeg ser en stor mulighet i denne nye verdenen, denne «IT Services 2.0». » Jeg er glad for at Mark har laget begrepet «IT Services 2.0» for å referere til en modernisering av IT-tjenester for å gjenspeile det skiftende miljøet. Og jeg støtter hans visjon for endring på det varmeste: Den virkelige utfordringen vil derfor være for IT-tjenester å tilpasse seg, å tilby tjenester som hjelper sluttbrukere med å samarbeide eller kommunisere og hjelpe hverandre, og å tilby mer verdi til organisasjonen. Selvfølgelig vil det være tap, som at støttepersonale som ikke klarer å lære å utvikle nye tjenester, vil bli stadig mer marginalisert og stadig mer overflødige, men på mange måter er det spennende – muligheten til å bevege seg fra et miljø preget av å være reaktiv til å tilby stadig rikere nye tjenester er mye mer interessant (i hvert fall for meg). Jeg er glad for å finne stadig mer bevis på at IT-tjenester tilpasser seg raskt til et Web 2.0-miljø. Men hvor etterlater det biblioteket? Begrepet «Library 2.0» har allerede blitt tatt i bruk for å referere til bruk av Web 2.0-teknologier i en bibliotekkontekst, så vi må kanskje lage den mer klønete frasen «Library Services 2.0» for å beskrive gjenoppfinnelsen av biblioteket. Men finnes Library Services 2.0, eller ligger de bak IT Services 2.0? Eller er begrepet på den annen side overflødig, siden biblioteket alltid har understreket brukerens betydning, og alt som trengs er en mindre refokusering? 3 kommentarer Mark Sammons 16. mars 2007 kl. 00:19 Brian, takk for at du lenket til bloggen min. Jeg har alltid tenkt at bibliotektjenestene, i det minste delvis, har klart å ligge foran IT-tjenestene når det gjelder disse nye tjenestene. For eksempel er jeg sikker på at de fleste nå har erkjent trusselen/muligheten som tjenester som Google representerer. De erkjenner at Google er en informasjonsportal med data som brukerne vil dra nytte av. Dette er utvilsomt en del av Library Services 2.0-rollen – å forstå, administrere, organisere og filtrere disse mange nye informasjonskildene som er tilgjengelige for dem. La oss for eksempel si at juridiske fakultet hadde en rekke ressurser og trengte en tjeneste som lot brukere sjekke, kryssreferere og utføre andre kontroller på saker. IT-tjenester kunne kanskje lage noe som en mashup som gjorde dette, men hvor skulle dataene komme fra? Som IT-person har jeg liten anelse om de ulike internett-, intranett- og andre ressursene som kunne brukes. Faren er at valg av feil ressurser vil resultere i det klassiske: Søppel inn gir alltid søppel ut. De som har jobbet i bibliotektjenester, har rådgitt folk om informasjonsressurser i mange år, og med Web 2.0 vil det finnes en hel haug med flere datakilder (brukergenererte, datamaskingenererte eller tradisjonelt genererte), og ut fra det et økt behov for datahåndtering og filtrering. Det er de som vil rådgi folk om ressursene de bør bruke, og de de ikke bør bruke (og det er her en god forståelse av fordeler og ulemper med Wikipedia kommer inn!). Viktig er det at når vi beveger oss stadig lenger inn i ting som RSS-strømmer og netttjenester og lignende, kommer vi stadig nærmere informasjonsoverbelastning, og derfor blir bibliotektjenestenes rolle med filtrering stadig viktigere. Og vanskeligere. Jeg mistenker at dette, etter hvert som det modnes, vil begynne å presse grensene for Web 2.0 – etter hvert som brukerne får mer og mer ut av disse Web 2.0-tjenestene, begynner de å se begrensningene i API-ene disse tjenestene har, og lengter etter et mer intelligent web som tillater mer semantisk vennlige og finmaskede tilnærminger til data. Og det er veien til Web 3.0…