Hva kan vi lære av Facebook?

av Brian Kelly | 18. jan 2007 | Blogg , Web2.0 | 5 kommentarer Bakgrunn Før jul mottok jeg en e-post fra noen som ønsket råd om sosiale nettverkstjenester for å støtte et prosjekt. Først trodde jeg at jeg ble spurt om mine meninger om blogging eller wiki-applikasjoner. En telefonsamtale klargjorde imidlertid kravene, som var råd om fordelene ved ulike sosiale nettverkstjenester som My Space og Facebook . Jeg måtte innrømme at jeg bare har begrenset erfaring med begge disse miljøene. Spørsmålet fikk meg til å reflektere over hvem som bør gi slike råd ved en institusjon. Hvis slike tjenester kan brukes til å støtte undervisning og læring eller forskningsaktiviteter ved en institusjon, bør det ikke da finnes en form for rådgivning og støtte? Og selv om slike tjenester brukes til sosiale formål (noe de selvfølgelig gjør), hvorfor skal det være en faktor som utelukker et visst nivå av støtte? Tross alt brukes e-post og nettet generelt til sosiale formål. Facebook I lys av disse tankene bestemte jeg meg for å prøve Facebook – og heldigvis har University of Bath abonnert på Facebook, med for tiden 8 685 abonnenter fra institusjonen. (Merk at i motsetning til mange lignende sosiale nettverk, er det institusjonen, ikke enkeltpersonen, som må abonnere på tjenesten – og autentiseringen er basert på ens e-postadresse). Og en spesielt bemerkelsesverdig funksjon ved Facebook er integrasjonen på tvers av nettverk – det finnes mange eksempler på venner som strekker seg over universiteter (muligens venner fra skolen eller venner møtt på tverrfaglige aktiviteter, for eksempel). Min profilside er illustrert. Denne inneholder detaljer om vennene mine sammen med en oversikt over datoen de ble valgt (dette virket ganske cheesy for meg – 9. jan: « Brian og Pete Cliff er nå venner «. Og hva angår dobbeltbetydningene av « Brian poker Pete «. Ugh.) En potensielt svært nyttig funksjon ved Mini-feed-siden er muligheten til å importere RSS-strømmer, fra blogger for eksempel. De to sentrale aspektene ved Facebook ser ut til å være nettverket av mennesker (venner) og deltakelse i grupper. Facebook-brukere kan bli med i eksisterende grupper eller opprette en ny gruppe. Listen over områder som dekkes av gruppene, viser at Facebook fokuserer på sosiale aspekter (med mulige unntak av Business og Internet & Technology, dekker ingen av grupperingene akademiske disipliner. Da jeg utforsket Internet & Technology-delen for Bath-nettverket, oppdaget jeg at én bruk tjenesten tilbyr, er å gi et forum for misfornøyde brukere, med én gruppe kalt «We All Hate BUCS» (BUCS er Bath University Computing Services). Hvordan bør avdelinger respondere på slik kritikk? Det er åpenbart ikke mulig (ikke engang ønskelig) å forby slike diskusjoner. Snarere vil jeg hevde at støttetjenester (spesielt) kan ønske å besøke Facebook (hvis institusjonen deres har abonnert på tjenesten) og utforske hva studentene snakker om. Jeg vil også hevde at hvis studenter bruker betydelig tid på Facebook, er det i institusjonens interesse å sikre at de bruker tjenesten effektivt. Kanskje det å råde studenter på et kurs om hvordan RSS-strømmene knyttet til kurset kan bygges inn i Facebook, ville være en fornuftig tilnærming. Et radikalt forslag Wikipedia har en omfattende artikkel om Facebook . Artikkelen hevder at det i april 2006 ble hevdet at Facebook tjente over 1 million dollar per uke i annonseinntekter. Hvis dette er tilfelle, kan vi spørre oss selv om institusjoner bør bruke skattebetalernes penger på å utvikle sosiale nettverkstjenester som en del av et e-læringsmiljø. Ville det ikke være mer kostnadseffektivt å utforske mulighetene for å bruke tjenester som Facebook til å støtte e-læring, i stedet for å prøve å konkurrere med en så vellykket og lønnsom eksisterende tjeneste? Et slikt forslag er litt tongue-in-cheek (Facebook mangler ulike funksjoner som ville være ønskelige i et system brukt i en mer formell læringskontekst). Men hvis studenter bruker Facebook intensivt, må vi ikke da stille oss slike spørsmål? 5 kommentarer AJC den 18. januar 2007 kl. 17:02 Ja, men nei, men: Institusjoner som bruker «gratis» Web 2.0-tjenester? Datasikkerhet? Kontinuitet i tjenesten? Mulige fremtidige kostnader? Større problem: «arbeid» som trenger inn i studentenes sosiale rom på nettet. Hvis jeg chatter med studentene mine på MySpace, er jeg da «vennen» deres? Ja, jeg vet at disse ikke er ekte venner (Venn 2.0), men studentene mine sender meg et veldig tydelig budskap om at de vil at «arbeid» og sosial tid skal være atskilt, selv om de bruker de samme verktøyene i begge.