Undergrave opphavsrett (og annen mangelfull lovgivning)

av Brian Kelly | 4. nov 2014 | Juss | 0 kommentarer Bli informert: Nylige endringer i opphavsrettsloven I forrige uke holdt Jason Miles-Campbell, leder for JISCLegal-tjenesten , et foredrag med tittelen «Bli informert: Nylige endringer i opphavsrettsloven» på CILIPS Autumn Gathering . Jason oppsummerte endringene i opphavsrettslovgivningen som ble godkjent av Parlamentet i juli 2014 og trådte i kraft 1. oktober 2014. Lysbildet (illustrert) som Jason brukte og som fanget min oppmerksomhet, beskrev hvordan: det faktum at vårt system for kommunikasjon, undervisning og underholdning ikke går i stå, i stor grad skyldes at opphavsrettskrenkelser historisk sett i de fleste tilfeller har blitt ignorert. Dette sitatet kommer fra et innlegg publisert i 2008. Siden bloggen ba om at innholdet ikke skulle tilskrives, vil jeg ikke oppgi en lenke (men merk at jeg brukte Google for å finne kilden til dette sitatet!) Sitatet kom fra Sir Hugh Laddie , en britisk høyesterettsdommer, advokat, professor og spesialist i immaterialrett som døde i 2008. Blogginnlegget antydet at: Innen opphavsrett bør to av Sir Hughs artikler lamineres og legges på skrivebordet ditt slik at de kan leses på nytt ofte. Den første er hans Stephen Stewart-forelesning fra 1995, «Copyright: Over-strength, Over-regulated, Over-rated», publisert i 18 European Intellectual Property Review 253 (1996). og fortsatte med å beskrive hvordan Sir Hugh: k ritiserte den gale kriminaliseringen av den økonomiske erstatningsrettslige handlingen opphavsrettskrenkelse: «Vi har … nådd det stadiet hvor skattebetalernes penger brukes til å håndheve private rettigheter som mange kanskje mener er mer enn tilstrekkelig beskyttet av sivile rettsmidler. Jeg bør også nevne at det ser ut til at det i de fleste tilfeller ikke er de fattige og svake som bruker disse straffebestemmelsene, men de rike og velorganiserte.» I lys av de nylige endringene i opphavsrettslovgivningen kan Sir Hugh Laddies kommentar, fremsatt for mange år siden, om at « det faktum at vårt system for kommunikasjon, undervisning og underholdning ikke går i stå, i stor grad skyldes at opphavsrettskrenkelser historisk sett i de fleste tilfeller har blitt ignorert », betraktes som et bevis på at mangelfull lovgivning til slutt vil bli opphevet. Men jeg mener dette ignorerer verdien av handlingene som er utført ikke bare av dem som proaktivt har forsøkt å endre lovgivningen, men også handlingene til dem som har ignorert lovgivning som åpenbart er mangelfull, der slike handlinger gjør ingen eller minimal skade på andre. En risikostyringstilnærming til opphavsrettslovgivning For flere år siden holdt professor Charles Oppenheim et seminar om opphavsrett og institusjonelle arkiver ved University of Bath – og skremte publikum da vi innså at mesteparten av arbeidet vårt med å utvikle et institusjonelt arkiv sannsynligvis ville krenke opphavsretten. Men som svar på et spørsmål jeg stilte om hvorvidt opphavsrettsbekymringer ville hemme utviklingen av arkivet, sa Charles at dette ikke trengte å være tilfelle: snarere er det behov for å forstå de juridiske spørsmålene, men å ta en informert beslutning om handlinger basert på en vurdering av risikoene og en beslutning om hvorvidt organisasjonen var villig til å ta risikoene. Charles og jeg skrev senere sammen en artikkel om « Empowering Users and Institutions: A Risks and Opportunities Framework for Exploiting the Social Web » der vi dokumenterte et rammeverk for å ta en informert beslutning om opphavsrett og andre spørsmål. Charles og Naomi Korn utviklet senere en Risk Management Calculator som en del av Web2Rights OER Support Project . Som illustrert, hvis du ønsker å bruke et tekstdokument som ikke ble publisert med kommersiell hensikt, ikke inneholder klinisk innhold eller bilder av identifiserbare individer eller barn, men der opprinnelsen og lisensen til ressursen er ukjent, vil det være risiko forbundet med å gjenbruke ressursen, men risikoen vil være lav. I denne situasjonen konkluderer verktøysettet: «[Den] veiledende risikoverdien indikerer at det er en viss risiko forbundet med innholdet du ønsker å bruke. Hvis organisasjonen din er risikovillig og søker tillatelse eller bruker alternativt materiale, må du vurdere å søke tillatelse eller bruke alternativt materiale. » Hva annet har vi undergravd? Utover opphavsrett finnes det andre eksempler på påståtte juridiske krav som kan ses på som mangelfulle, slik at de kan ignoreres av dem som er villige til å ta en liten risiko. Informasjonskapsellovgivning er ett eksempel; siden kravet om at brukere må «velge inn» for bruk av informasjonskapsler har vist seg å være teknisk mangelfullt, er et bruksmønster der nettstedseiere ganske enkelt informerer besøkende om at de bruker informasjonskapsler og dokumenterer hvilke informasjonskapsler som brukes og deres formål, nå bredt akseptert som akseptabel praksis. Et annet eksempel er e-postfraskrivelser . For noen dager siden mottok jeg en e-postmelding som inneholdt en forespørsel om informasjon som enkelt kunne besvares ved å videresende meldingen. Uttalelser og meninger i denne e-posten representerer kanskje ikke selskapets syn. Enhver gjennomgang, videresending, spredning og annen bruk av, eller iverksetting av handlinger basert på, denne informasjonen av personer eller enheter andre enn den tiltenkte mottakeren er forbudt. Hvis du mottok dette ved en feil, vennligst kontakt avsenderen umiddelbart og slett materialet fra enhver datamaskin. Selv om jeg har rett til å videresende meldingen, ser det ut til at videre videresending til andre som kanskje må behandle forespørselen om informasjon, er forbudt. Men bryr noen seg om slike juridiske finesser? Utover krenkelsene som mange datamaskinbrukere kan ha gjort seg skyldige i, i nettets tidlige dager, vil skapere av HTML-sider ha laget sider med lenker til andre nettsteder nesten helt sikkert uten å få tillatelse til å opprette slike lenker. Men selv tilbake i 2008 var det fortsatt diskusjoner om hvorvidt du trenger tillatelse til å lenke til andres innhold . Konklusjoner Litt over et år siden spurte jeg « Ønsker vi radikale lovbrytende bibliotekarer? » Bakgrunnen for innlegget var en BBC News-artikkel som beskrev hvordan « Storbritannias øverste påtalemyndighet forsvarer journalister som bryter loven i allmennhetens interesse ». Saken handlet om journalisters rolle i å gjøre informasjon offentlig tilgjengelig. Keir Starmer, riksadvokaten, insisterte på at det «ville være svært usunt hvis du hadde en situasjon der en journalist følte at de måtte gå til advokaten sin før de forfulgte et spor eller stilte et spørsmål ». Artikkelen antydet videre at bibliotekregler som søker å forby bruk av mobiltelefoner som kan brukes til å lage kopier av opphavsrettsbeskyttede ressurser eller ta bilder av personer uten deres tillatelse, kan være kontraproduktive. Jeg vil hevde at de velkomne endringene i opphavsrettslovgivningen har oppstått ikke bare fra påvirkningsarbeidet til organisasjoner som Jisc og CILIP, men også fra risikotakerne. Salige er risikotakerne, for de baner vei for andre å følge! Merk: Noen timer etter at dette innlegget ble publisert, gjorde Andrew Cormack meg oppmerksom på en artikkel publisert mindre enn en uke tidligere som beskrev hvordan CJEU