Ting vi kan lære av Facebook

av Brian Kelly | 4. oktober 2011 | Facebook | 15 kommentarer Er du fornøyd, sint eller likegyldig til Facebooks utvikling (bilde tatt på Kelvingrove Museum, Glasgow) Å se på bevisene Hva er din mening om den siste tidens utvikling på Facebook? Er du sint og har kanskje allerede slettet Facebook-kontoen din, slik en eller to av mine Facebook-følgere har gjort? Eller kanskje du er likegyldig eller til og med uvitende om den siste tidens utvikling på Facebook. I så fall bruker du sannsynligvis bare Facebook som et verktøy og deltar ikke i diskusjonene om Facebook og personvern. Kort tid før en tur til Glasgow denne helgen ba jeg om forslag til steder å besøke og ting å gjøre. Jeg bestemte meg for å bruke mine tre viktigste sosiale nettverk for å samle inn anekdotiske bevis om den nåværende bruken av Twitter, Facebook og Google+. Som svar på forespørselen min fikk jeg tre svar fra fire personer på Twitter (inkludert en som foreslo at jeg burde besøke Edinburgh!), 16 kommentarer fra femten personer på Facebook og fire kommentarer på Google+. Selv om det skulle tyde på at Facebook er det mest effektive sosiale nettverksmiljøet for meg, er det nødvendig å relatere antallet svar til størrelsen på det sosiale nettverket. Men siden jeg har 2 583 følgere på Twitter, 625 venner på Facebook og 417 følgere på Google+, ser dette ut til å bekrefte den personlige verdien av Facebook for meg. Men hva med det større bildet? I et innlegg med tittelen « Why Facebook’s new Open Graph makes us all part of the web underclass » av Adrian Smart, nylig publisert på Guardian-nettstedet, argumenterte Adrian for at « If you’re not paying for your presence on the web, then you’re just a product being used by an organisation bigger than you ». Dette var, følte jeg, en svært elitistisk artikkel, med antydningen om at: When you own a domain you’re a first class citizen of the web. A householder and landowner. What you can do on your own website is only very broadly constrained by law and convention. You can post the content you like. You can run the software you want, including software you’ve written or customised yourself. And you can design it to look the way you want. noe som antyder at du er en annenrangs borger hvis du først og fremst bruker din institusjonelle nettside eller, som jeg gjør, WordPress.com-siden som begrenser hvilke plugins som brukes og utseendet og følelsen til denne bloggen. Faktisk er du verre enn en annenrangs borger: When you use a free web service you’re the underclass. At best you’re a guest. At worst you’re a beggar, couchsurfing the web and scavenging for crumbs. It’s a cliché but worth repeating: if you’re not paying for it, you’re aren’t the customer, you’re the product. I dette elitistiske synet ser det ut til at med mindre du kontrollerer ditt eget domene, er du medlem av underklassen. Artikkelen fortsetter med et stikk mot Facebook spesielt. Men det var morsomt da jeg så tweeten fra Guardians @currybet (Martin Belam) som påpekte at: That “peril of Facebook” post by @ adrianshort has 2,000 Likes and has been read nearly 3,000 times in our Facebook app http://bit.ly/pUKVXP Ja, det ser ut til at «web-underklassen» er villig til å dele sitt engasjement med sine jevnaldrende ved hjelp av en Facebook-Like eller den lukkede hagen som Guardians Facebook-app tilbyr – og i ganske stort antall. Å unngå ekkokammeret Jeg har beskrevet en polarisert situasjon der innlegg som beskriver de ulike problemene med Facebook, som årsakene til en serie artikler som har beskrevet hvordan Facebook sporer deg på nettet selv etter at du logger ut , Facebook benekter påstander om informasjonskapselsporing , Facebook fikser informasjonskapselatferd etter utlogging og amerikanske kongressmedlemmer ber FTC etterforske Facebook-informasjonskapsler . Men mens Nik Cubrilovic, forfatteren av innlegget der han anklaget Facebook for å spore brukerne sine selv om de logger ut av det sosiale nettverket, senere har skrevet et innlegg om hvordan Facebook gjorde endringer i utloggingsprosessen, der han beskriver hvordan de aktuelle informasjonskapslene nå oppfører seg som de skal (de eksisterer fortsatt, men de sender ikke lenger tilbake personlig identifiserbar informasjon etter at du logger ut), ser vi fortsatt tweets der de opprinnelige funnene gjentas. Vi ser også ut til å unnlate å høre andre perspektiver, inkludert kommentaren fra Facebook-ingeniøren Gregg Stefancik: I’m an engineer who works on these systems. I want to make it clear that there was no security or privacy breach. Facebook did not store or use any information it should not have. Like every site on the internet that personalizes content and tries to provide a secure experience for users, we place cookies on the computer of the user. Three of these cookies on some users’ computers included unique identifiers when the user had logged out of Facebook. However, we did not store these identifiers for logged out users. Therefore, we could not have used this information for tracking or any other purpose. In addition, we fixed the cookies so that they won’t include unique information in the future when people log out. Jeg føler det er behov for en bedre forståelse av kompleksiteten i disse spørsmålene og en vilje til å lytte til andres synspunkter, og ikke bare respondere på synspunkter som uttrykkes i «ekkokamre» som Twitter. Hva kan vi lære av Facebook? For å bringe diskusjonen videre fra Twitter-ekkokammeret vil jeg oppsummere noen aspekter ved Facebook som bør vurderes nærmere. «Sømløs deling» kan være et tiltalende konsept : Et nylig innlegg på Bashki-bloggen kunngjorde « Facebook Wants to Change the Way You Share » og beskrev hvordan « Facebook wants to remove as much friction from sharing as possible so that it’s seamlessly integrated with a user’s online activity ». Da jeg hørte begrepet «sømløs deling», minnet det meg om JISCs visjon, for over 10 år siden, for Distributed National Electronic Resource (DNER, som det først ble kalt). Som jeg beskrev i en plakat med tittelen « Approaches To Indexing In The UK Higher Education Community », presentert på WWW 9-konferansen i mai 2000: « The DNER aims to provide seamless access to electronic resources provided by JISC service providers ». Ideene i artikkelen var en gjenspeiling av visjonen for DNER beskrevet av Reg Carr, direktør for Oxford University Library Services, som i en artikkel om « Creating the Distributed National Electronic Resource , argumenterte for at « if the DNER is to deliver the goods in the way envisaged, it will have to do so in a carefully integrated, flexible and seamless way ». La oss være ærlige og innrømme at også vi i høyere utdanning ønsker å tilby et sømløst delingsmiljø. Dette er et positivt begrep, og vi bør unngå å misforstå det. Vi ønsker å forstå og respondere på brukerinteraksjoner : Jeg deltok nylig på et møte om læringsanalyse, som Wikipedia beskriver som « the measurement, collection, analysis and reporting of data